I september var jeg av gårde igjen til Almuñécar på Spanias sydkyst for å hente hunder som var adoptert i Norge. Jeg passer alltid på å kose meg samtidig som jeg gjør en innsats for hjemløse hunder! Med to tenåringer, diverse hunder ,katt og en gubbete gubbe i en leilighet i Oslo sentrum blir det ikke så mye tid til meg selv, for å si det mildt.
Så når jeg setter meg på flyet til Malaga, har jeg fire rolige, fredelige timer for meg selv, der jeg bare sitter og nyter utsikten over Europa, tar en kaffe, leser litt og dupper litt. Kjedelig, tror de fleste, men nei, det er ikke kjedelig!
På flyplassen blir jeg hentet, og så er det en times nydelig kjøretur på Autovia del Mediterraneo til Almuñécar, hvor jeg også kan bare sitte og nyte utsikten over havet og landskapet. Luksus for meg!
I byen bor jeg på et hyggelig lite familiedrevet hotell midt i den lille byen. (Dette betaler jeg for selv. Vil ha det littegranne komfortabelt når jeg er der, men vil ikke belaste budsjettet til Julie Rescue.) Dette er min gave til meg selv. Jeg blir noen dager ekstra og koser meg veldig i byen, i butikker, på caféer og på stranda, i deilig solskinnsvær og nydelig temperatur.
Jeg besøker Julie og hundene som bor høyt oppe i åsene over byen. Toppbildet i bloggen min på blogg.no (http://apsaras.blogg.no/1286619060_vr_nye_hund_lady_gaga.html) er utsikten over byen fra hagen hennes. Hundre hunder som hilser og ønsker velkommen på sitt hundevis, vil kose og klappes og sitte på fanget. Hyggelig!
Denne gangen skulle jeg ha med 4 store hundebur med 7 hunder som skulle reise til sin nye familie i Norge, til sitt nye liv, sin andre sjanse i livet. På Gardermoen ventet spente og glade eiere. Det var ikke så mye å ta feil av der jeg kom med et fjell av hundebur på trallene gjennom tollen!
Hundene ble sluppet ut en etter en og tatt varmt i mot av sine nye familier. Alle hadde med vann og mat og nye halsbånd samt genser til sine nye familiemedlemmer. Hundene var litt groggy etter den lange reisen i bur og etter å ha fått en beroligende tablett før turen, så de sover for det meste underveis. Men alle strakte på bena og snuste nysgjerrig på sine nye mennesker og hverandre, smakte litt på lekkerbiskener og drakk litt vann. En etter en forsvant de ut fra flyplassen…til sine nye liv. Dette kjennes meningsfylt!
Selv dro jeg hjem med lille Lady Gaga som er en Ratonero Bodeguero Andaluz, altså “Andalusisk vinkjeller-rottehund”! Søt liten tispe på ca 10 måneder. Snill og vennlig og leken. Da vi kom hjem til “gutta” Lupo og Pepino, kastet de seg over henne og ville hilse. Hun hilste vennlig, men gjorde det med en gang helt klart hvem som bestemmer fra nå: Nemlig HUN! Hehe…de var morsomme.
Nå er utfordringen å lære frøkna at tisse og bæsje – det gjøres UTE……
Her er bilde av den lille damen:
Er jeg søt. eller?
















